2012 startet med en hoppe på tur til Thailand. Da var det brått duket for en etterlengtet tur og et nytt forsøk etter et par tre utenlandske arter som står høyt på lista. Har hatt div fisketurer i Thailand før og kjent litt på bla Gigant Mekong Catfish, men ikke av de helt store. Denne gangen var målet verdens største karpe, selve ur-karpen, Gigant Siames carp, Gigant Mekong Catfish og Amason Redtail Catfish. Alle i sin særklasse hva gjelder, styrke, størrelse og vakre fisker. Førstnevnte som den største karpe arten i verden, også kladt ”mother of all carps”. Neste som en av verdens sterkeste ferskvannsfisker kilo pr. kilo og som kan oppnå solide størrelser. Siste som en importert art i Thailand, men som en god fighter og sist men ikke minst en av de vakreste fiskene fra Amasonas.

Utsikt over vannet

Poolside

Oppgang til Bungalow

Gillhams Fishing Resort stod på timeplanen. Som et nytt sted for meg, ble det satt av tre dager til ”prøve fiske”, med skyhøye forventninger og mål. Omtrent den første jeg ser ved ankomst var Iversen. Flott, han har fisket her før og har noe solide fisker å vise til. Godt å få med seg noe gode tips for nye vann, spesielt når de befinner seg på andre siden av jorda.

Morgenstemning fra bungalowen

Iversen leser bok, Arapaima buret står klart ved siden av

Endte opp på nabo swimmen til Iversen, for to dager. Første dagen gikk bare med til å bli kjent med utstyr og swimmen. Mistet en fisk første kvelden, men dagen etter var jeg klar. Første fisk ut var et tog av en Gigant Mekong Catfish som gav en kamp man ikke glemmer med det føste. Etter knallharde og svette 45min landet jeg turens første Mekong på drøye 110-120lb.

Selv med mega nett så ble det ofte litt knoting med disse fiskene

Litt krefter å holde i når de ikke vil være med på leken

Ny PB på Mekong 110-120lb

Sår og rifter sprayes så fiskene skal unngå betennelse og infeksjoner

Release

Happy Flemms

Neste fisk ut var en ny Mekong i mørkets frembrudd. Denne fisken virket større. Etter halve fighten begynte den også å få en ukjent atferd til Mekong å være. Brått ble den veldig tung og ukarakteristisk i gangen, langt fra slik den første Mekongen hadde fightet. Tanken begynte å gå i retning andre fisker. Etter 1 time+ med seig å blodtung fight så skulle det vise seg hvorfor jeg hadde svettet flere liter og delvis ”ødelagt” lysken. Det var en 150lb mekong som etter 30 min hadde viklet seg inn i en annen fiskeline fra motsatt bredde. Surret seg fast i halen med det resultat at jeg måtte taue inn Mekongen baklengs. Ikke rart at ryggen kjentes ut som en korketrekker. Landet fisken på overtid og etter denne kampen var det bare å ta kvelden.

Nok en PB på Mekong, denne på 150lb

Neste dag var ønsket etter å få kontakt med ur-karpen overhengende. Det ble gjort noen grep for å optimalisere fisket mer med tanke på karpe. Og det gav resultater. Karpene har som ellers sære og intensive matrutiner. Jeg dro på min første Gigant Siamese Carp. Ikke av de største, men fortsatt den første. Fightmessig var den langt snillere enn Mekongen, og hadde sine karakteristiske støt og run, ikke mye ulikt de norske! Heldigvis var det ikke mye snag den kunne sette nesa i retning mot, så grunnet størrelsen og en relativt rolig og kort fight var det hele brått et faktum. En vakker og sjelden drømme fisk lå i nettmaskene, til min store begeistring. Min første Gigant Siamese Carp på 40lb.

Min første Gigant Siamese Carp på 40lb

Ikke av de største, men min første

Miste også flere fisker denne dagen. Noen av fiskene bare gikk og gikk som et godstog på skinner. Det var ikke rå å få stoppet dem. De bare tømte snella, kjørte seg fast i noe eller røk kroken. Sistnevnte skal ikke skje med tykk-godsede Gamagatsu karpe kroker i str. 1/0-2/0, men det skjedde meg. En av de som gikk knakk den kraftige kroken, ”shit happens”.

 Det ble også fisket med agnfisk på en av tre stenger for å gjøre et forsøk på andre malle typer. Først og fremst så var det den smellvakre Amason Redtail catfish som stod på ønskelista mi, og Redtail ble det, men ”feil” type. En Asian Redtail malle hadde latt seg friste av agnfisken min. De blir ikke så store, og den jeg fikk var på snaue 5kg, så6 lbmallestenger ble litt ”over-kill”. Ny art og en artig opplevelse.

Ikke noe monster, men ny art og det er altid artig.

Samme kvelden skulle det bli flere nye malle eventyr. Denne gangen en utrolig flott skapning, ikke av de største malleartene, men flotte tegninger og mønster. Min første Tiger Catfish var et faktum.

Tigerstriped Catfish

 Grunnen til at jeg ikke poserer med disse mallen var at jeg hadde run på en annen stang for begge disse. Rakk så vidt å ta bilde.

Siste dagen rigget jeg for karpe og Redtail. Midt på dagen klinket det til enda en fighter, ”fish on!” Denne virket stor, men manglet de endeløse utrasene til Mekongen. Jeg begynte ganske tidlig å ymte frampå om karpe til guiden. Han sa Mekong, men tog-turene uteble. Den fightet hard som fy, og det gikk i rykk og napp! Hadde mistet en tilsvarende fisk tidligere på dagen, det ble en lang og nervepirrende fight. Prøvde å unngå å kjøre fisken for hardt i frykt for rive løs kroken samtidig som den måtte pushes for å styres unna vannplanter og annet rusk. Fisken røpte seg og jubelen slo løs. Nok en Gigant Siamese Carp, denne i en respektabel størrelse på 60-65lb. For en fisk og for et vann!

Min største Gigant Siames Carp på respektable 60-65lb

Kjempe gap, går fete boilies inn her

Release

Siste runnet for dagen og turen i seg selv. Det raste av gårde i Mekong-style igjen! Nok en brutal fight og etter en lang og svett ”tog-tur” landet jeg min tredje Mekong for turen på trivelige 90lb. En solid avslutning på det hele. Nå kunne jeg bare nyte og se fram til noe siste sløve dager på stranda, reise hjem til kulda og leve godt på disse fiskene til neste år! Det ble ingen Amason Redtail, men jeg kan ikke klage!!! Ikke i det hele tatt. Et slikt resultat på tre dager var over all min forventing.

En grei avrunding på min drøyeste tre dagers, ever!

nice utsikt fra swimmen

Høsten er som regel tiden for rovfiske etter abbor og gjedde. Denne høsten var intet unntak. Siden Kull hadde solgt begge båtene sine for å kjøpe seg 40-årskrisebåt, sendte han inn en søknad på stillingen som lettmatros i skuta mi. Søknaden ble godkjent og resultatet kan leses mer om her http://www.sfkcarnivora.com/?p=589.

Jeg fisket for det meste sammen med Kull, men det ble også en tur ut sammen med Eddy. Grunnet jobb og familie har han ikke fått vært ute så mye i år så jeg hadde trua på at jeg skulle få større fisk enn han denne turen. Som alltid får han den største fisken og knep ny båtrekord med en fisk på 1540 gram og 48 cm. Jeg måtte nøye meg med en på 1120 gram og ei bonusgjedde på 7800 gram, men var godt fornøyd med det.

1540 gram og 48 cm og ny båtrekord!

 
7800 gram gjedde på abborutstyr er morro!

Da abborsesongen var på hell var det gjeddas tur. Jeg hadde tidligere fått 3 godkjente gjedder på abborutstyr på 7800, 9380 og 9440. Etter mange timers dorging med wobblere og gummi ble det til slutt 3 godkjente fisk på 8140, 9140 og 11740 gram. Den største var i tillegg ny pers!

11740 gram og 118 cm. Ny pers!

Morten har endelig kommet seg på veien igjen og har fått sjøsatt skuta si tidsnok til å få med seg litt gjeddefiske. Han har fått noen fine og den største var til og med ny pers. Topp 4 ble som følger 7820, 9160, 9260 og 11060 gram.

Morten med gjedde på 9260 gram. Foto: Tommy Olsen

Samme gjedde som over på vei ut i vannet igjen. Foto: Tommy Olsen

Morten med 11060 gram og 116 cm gjedde.

Det har som kjent, for noen, blitt et bra driv på stor-stam fra 2007-2009. I fjord ble det skrallt med stam fisk på meg hvorpå starten av sesongen ble ødelagt av streng kulde og mye is. I den beste stam tiden ble det prioritert utenlandsreise og 2010 sesongen var kjørt for min del. Den labreste stam sesongen for min del.

Dette måtte bare rettes opp. Var litt stor i kjefte på ”face” og her om dagen, og det ble manet opp til et stam-race. Første mann til stam på 3000g. Måtte jo ha noen drøye målsetninger for å piffe opp stemningen litt. Vel, dagen etter forslaget ble det et stam-pass. Og vipps så dro jeg opp min stam nr.5 over de magiske tre kilo! Ganske enkelt utrolig.

Fisken bøy på uvandlig heftig fight til stor stam å være. Den gikk så hardt at jeg ikke klarte å holde den igjen. Resultatet ble at den ”snagget” og røk av søkket. Godt å se at tacklene fungerer som de skal. Trodde faktisk for en liten stund at det var en svær ål jeg hadde på, men det var det ikke.

Det gjorde godt å se at gamle triks fortsatt fungerer, godt var det også å noter stam nr.5 over 3kg etter en laber 2010 sesong. En liten bilde oppsummering:

3000 gram, 57cm, 2006, Min første på magiske 3kg.

3050 gram,(gammel n.rek) 58cm, 2007

3155 gram 60cm , 2008

3020 gram, 59cm, 2009

3040 gram, 62cm, 2011

Nå går vi for ny n.rek

Etter å ha blanket i dette vannet forrige helg, var det tid for revansje. Jeg pakket bilen på torsdag og dro rett etter jobben på fredag. Klokken 21 hadde jeg det første runnet. Det var en and som hadde funnet krokagnet på bunnen og svømte febrilsk rundt i vannet med krok i munnen. Jeg fikk sveivet den inn til slutt og ristet den av kroken. Anda fløy sin vei og jeg så ikke noe mer til den.

Bare en time etterpå dro det på igjen. Fisken var bare på 3-4 sekunder før den gikk. Jaja. Kan ikke være like heldig hver gang! Jeg satte på ny boilie på håret og var på vei ut med gummibåten for å legge ut agnet på nytt da det dro ivei på stang nummer to. Denne gangen var det fast fisk og etter en kort fight kunne jeg håve fisken. Fisken veide 6420 gram og var 70 cm lang.

Glad gutt helt alene i skogen.

Jeg har som en stang ute med 12 mm boilie etter suter og klokken 04.00 hylte det i varsleren på den stanga. Fisken var rundt halvannen så den fikk svømme fritt igjen uten å besøke veienettet. Midt i halv-ti bettet hadde jeg fisk på igjen som jeg også mistet. To fisk mistet på samme stang og takkel lover ikke bra. Stor fare for at det takkelet blir forkastet.

Som en fin avslutning på helgen fikk jeg en bonus på lørdagskvelden i form av en fisk kalt «Arret». Fisken har blitt landet 2 ganger tidligere som jeg vet om. Ole-Petter Henriksen landet denne i 2008 og Tommy Eriksen landet den i 2010. Den veide 2900 gram i fjor og i år var vekta oppe på 4240 gram. Bra vekst på den fisken.

Arret – Min første speil

Andre siden

Nå er det tørking av utstyr og forberedelse til jobb i morgen som gjelder. Kommer nok ikke til å fiske her de nærmeste helgene, men prøver nok igjen utover for å prøve og fange grisen!

Denne helgen dro jeg og Eddy for å prøve karpe. Eddy har aldri fått noen store karper før og han hadde trua på at han skulle få en i løpet av helgen. Vi dro rett etter jobben på fredag og etter å ha handlet inn pølser og øl for en hel helg bar det ned mot vannet, båtene ble lagt ut og jakten på karpene startet. Vi fikk rigget opp stasjet på hver vår swim og ølene ble åpnet. Nå skulle karpene til pers! Jeg slet med å få sove denne natten og var våken til sånn 05.00. Jeg sov til rundt 9 da jeg våknet av at Eddy hev seg i båten med fiskestanga. Han hadde hatt et run, men fisken hadde svømt mot en busk og hengt opp takkelet hans der. Kjipt, men sånn er det med disse karpene.

Det skulle ikke gå mer enn en halvtime før det dro ivei på den ene stanga mi. Jeg hev meg ut i båten og var superivrig, men jeg syntes det var noe feil. Det viste seg å være en suter på 2500 gram som hadde tatt boilien. Jeg var akkurat ferdig med å veie fisken da det dro på igjen på den andre stanga. Jeg skyndte meg å slippe ut fisken før det bar ut i båten igjen. Denne fisken var betraktelig mye tyngre, men ga seg ganske raskt. Jeg kom meg på land og veide fisken til 8980 gram og 78 cm. Helgen reddet!

Flott karpe på 8980 gram.

Samme fisk på matta.

Neste natt var rolig. Ikke et pip! Og da vi sjekket forplassene dagen etter hadde det forsvunnet boilies, men de hadde tydeligvis ikke lyst på krok til frokost. Eddy er ganske sugen på revansje så det blir nok ikke så lenge til neste gang!

Jeg ble introdusert til karpefiske august 2009 da jeg og Flemming fikk hver vår karpe på rundt 4 kilo på første turen. Jeg var øyeblikkelig solgt og året 2010 ble brukt til en del karpefiske uten så mye som en karpe på land. Jeg hadde vel et sted mellom 30 og 40 netter i fjor uten å få annet enn brasme, flire, mort og sørv på riggene. Men jeg hadde i det minste lært en del!

Jeg hadde tatt ut en uke ferie i juni som var satt av til karpefiske. Jeg hadde satt meg et mål om 3 karper over 5 kilo i løpet av 9 dager. Tøft hvis man ser på statistikken fra i fjor, men allikevel mulig. Flemming hadde vært i et vann tidligere og fått karpe, så jeg slengte meg med helgen før for å sjekke ut forholdene. Vannet så bra ut og jeg bestemte meg for å legge ned alle 9 dagene der. De neste dagene ble brukt til pakking og forberedelser og fredag etter jobben kjørte jeg innover.

Jeg var fremme ved vannet i 17-tiden og hadde rigget opp og plassert alle 3 stengene klokken 18.00. Jeg fikk slengt meg ned på bedchairen i bivvyen og jekket den første ølen. Halvveis ned i den skriker det til i den ene varsleren og det fosser ut sene. “Å faen!” tenkte jeg. Fisken gikk rett inn i vannliljene, men etter litt lirking fikk jeg den ut på åpent vann. Fisken kjempet bra og etter 10-15 minutter fikk jeg den inn i håven. Jeg legger den på matta og kroker av. Fisken var stor, i hvert fall dobbelt så stor som den karpa jeg hadde fått tidligere! Med skjelvende armer fikk jeg til slutt vekta stabil på 9420 gram. Jeg måtte sjekke to ganger for det skulle ikke være mulig å få en så svær en på under en time etter så mange blanketimer i fjor. Men joda, vekta stoppet på 9420 gram denne gangen også. Lengden ble målt til 76 cm og mens fisken lå på matta dro det på igjen. Denne fisken mistet jeg, men det gjorde ikke noe. Jeg hadde den ikke på lenge nok til å gjette på noen vekt heller så det var greit. Jeg hadde et run til denne dagen som jeg også mistet, men jeg hadde fått i meg nok øl så jeg var glad allikevel.

Karpe på 9420 gram og glad fisker!

Dagen etter hadde jeg vel ikke så store forhåpninger siden jeg hadde fått så bra dagen før, men i 21-tiden dro det på igjen. Denne gangen var det en karpe på 6780 gram som hadde tatt boilien. Denne fisken kjempet også bra, men var snill og holdt seg på åpent vann så det gikk greit.

Litt småskæbbete, men allikevel vakker.

Det skulle gå to dager før det skjedde noe mer. Da fikk jeg en suter på 2820 gram og en karpe på 3960 gram. De påfølgende dagene var det rolig på fiskefronten i hvert fall. Fjortisfylla, radiostyrte motorbåter og røde pissemaurer fikk meg til å ville bytte vann. Jeg dro hjem, dusjet og skiftet underbukser og så bar det av sted i retning hovedstaden.

2820 suteren som hadde ille lyst på boilie.

Et skikkelig klinebilde må til!

Vel fremme ved vannet parkerte jeg bilen og gikk meg en tur langs vannet. Forholdene var ikke slik jeg var vant til. Her var det masse badenymfer, turgåere.  Jeg fant en fin vik med masse vannliljer og bestemte meg for å prøve den plassen som lå lengst bort fra menneskene. En stakkars Østfold-gutt er ikke vant til alle disse menneskene! Jeg stakk tilbake til bilen og hentet utstyret, gummibåten ble blåst opp og utstyret ble fraktet til den planlagte campen.

Etter at alt utstyret var lempet på land, bar det ut i båten for å sjekke forholdene. Jeg kjente litt på bunnen rundt omkring og bunnforholdene var så å si like. Det lå et tykt lag med silt på bunnen og jeg ante uråd. Jeg hadde aldri fisket på slike forhold før og i hvert fall ikke fått fisk! Så jeg ringte Pål Sindre. Og han hadde råd, bare gjør sånn og sånn du så går det nok bra. Rådene ble fulgt til punkt og prikke og agnene ble rodd ut.

Det var stille den første natten, eller stille var det ikke for det var ca 200 eller 2000 måker der som var midt i hekkingen som skrek og skrålte hele natten. Det ble ikke så mye søvn på meg da, men da regnet kom dagen etter roet de seg og jeg fikk i det minste sovet litt.

Ut på ettermiddagen våknet jeg og agnet som og foret på nytt. Frederik stakk innom på kvelden og påpekte at det boblet fælt over den ene stanga. Rundt en time etter han dro, skrek det til i varsleren og sena fosset ut fra spolen på snella akkurat på den stanga. Jeg tok opp stanga og hev meg rett i gummibåten. Karpa var tung og jeg ble taua rundt i kanskje 10 minutter før jeg hadde den inntil håven, men da den så håven ble den helt vill og jeg ble på nytt tauet rundt. På tredje forsøket klarte jeg å håve den og jeg så med en gang at denne var større enn den jeg hadde fått tidligere.

Jeg fikk kommet meg på land og funnet frem vekta og veienettet. Ettersom bein og armer var fulle av karpeskjelven tok det laaang tid før jeg fikk vekta stabil, men den viste til slutt 10,70. Jeg var i lykkerus og brydde meg ikke så mye om måkene den natten. Morgenen etter pakket jeg sammen og dro hjem, målet var nådd og resultatet var mer en godkjent. Dritbra rett og slett!

10700 gram nydelig karpe og en glad, men ikke fullt så nydelig fisker…

Mattebilde av samme fisken. Grom fisk!

Hvis det hadde vært premie for dummest uttrykk på bilde så hadde nok det her vunnet!

Takk til Pål Sindre for tips og triks. Bedre telefonguide enn han skal du lete lenge etter! Jeg hadde ikke fått denne fisken uten din hjelp så jeg er evig takknemlig!

Jørgen Ø. ringte, han satt å blanket Suter i et ”urørt” vann vi begge har siklet på. Han sputre om jeg ville bli med til Telemark og prøve suter fiske der. Har lenge hatt lyst å prøve suteren i Telemark, har hørt det skal være mye og pen suter der!

Noe strakser senere stod vi i går’n min med fullpakket peugot og kurs for telemark. Dette blir fett! Fiskepraten gikk lystig og jeg insisterte på å perse på Suter, 2.5kg grensa skulle slå’s uansett!

Vel fremme etter full tillit til GPS-dama og noen ringe minutter med Heier’n så var vi der. Flott plass med klart vann og en del Suter snagg. Her bare luktet det Suter.

Østeråa, kvelds idyll

Vi bare kjørte på og når fisken dukket opp på fôrplassen, tok det etter hvert helt av. Jøregn fôret som en gal, mens jeg var mer nøktern og var litt bekymret for om jeg hadde kaste ut for mye boilie. Fisken begynnet å komme på land, og mitt mål på 2.5+ ble knust på fisk nr. to.

En av Jørgens tot. fire go-suter over 2.7kg

Vi prøvde å hjelpe hverandre med landing, bilder og veiing, men etter hvert hadde vi begge hendene fulle. Brått stod jeg å kjørte to pene suter på en gang, en på dupp og en på methodfeeder. Ikke lenge etter hadde Jørgen brått fisk på alle sine tre stenger samtidig, snakk om texas fiske! Bettet dabbet ”heldigvis” av etter hvert og vi kunne begynne å samle oss. Det ble 7 pene suter på meg med 3 x 2.5+ fisk på topp. Jørgensen med sin massive fôring dro 18 sutere med 2 x 2.6 og 3 x 2740g på topp. Skal jo nevnes at det ble mistet flere også, når det stod på som verst. Litt av en suter økt.

Suter reset fortsetter…

Bettet hadde dabbet av betraktelig utpå morningen og Jørgen sloknet i bivvien. Mine bekymringer for å ha fôret for mye boilie eksisterte ikke lenger, med slike mengder fisk kunne jeg godt kjørt på med det dobble. Klokken nærmet seg godt utpå morningen og jeg hadde også planer om å sove litt. Så runner det til på boilie stanga. Oi, pen fisk. Jeg hadde forbannet meg litt på at Jørgen bare dro 2.7 og 2.6 fisk og jeg bare 2.5, men denne var det bra kondis på. Dro godt gjorde den også. I første øyekast så det ut som en kort men feit liten sak. Ja, endelig over 2.5 tenkte jeg når den sklei inn i håven. Det var ikke før jeg målte inn lengden på matta at ting begynte å demre. Oi oi, jaggu var den feit, helt annen form en de øvrige flotte suterne vi hadde fått. Når lengde viste 56cm ante jeg uråd. Når fiske gikk på vekta fikk jeg sjokk! Det blinket 4kg, så stabiliserte den seg på 3960g. Det ekke mulig tenkte jeg, det er faen ikke sant. Jeg gnei meg i øya og veide flere ganger. Jeg ropte på Jørgen, intet svar. Jeg skrek på Jørgen fortsatt intet svar. Så måtte jeg bare løpe å vekke Jørgen. Med små hysteriks pipende stemme fikk jeg Jørgen ut av soveposen. ”Se her” sa jeg, ”se her” og viste han vekta med fisken i posen, den viste fortsatt 3.9 ett eller annet. Jørgen svaret bare med «Ja ja», tror han tok det som en dårlig spøk! Dette er helt sykt sa jeg og tok ut fisken for å vise han. Da var det brått et annet utrykk i det ellers så trøtte og lite overbeviste annsiktsutrykket til Jørgen også. «Det er ikke mulig», var stort sett det eneste han klarte å si på noen minutter! Etter å ha kontrollveid fisken tre ganger var det mulig. Ikke snauere enn 3960g og 56cm var pluggen. Ganske enkelt helt syk kondis på den. Den så ut som en tro kopi av fra det beryktede ho-suter vannet, Åletjern, men det var ikke det. Dette var en suter fra et normalt suter vassdrag med naturlig og flott blanding av både ho og hann Suter. En abnormal suter i så måte, som jeg utifra gitte omstendigheter har valgt å kalle for; ”Bolla” et passende navn på Østeråas kanskje mest brutale suter!

N.rek på suter 3960g og 56cm

Drøy buk på «Bolla»

Ny potensielle n.rek på Suter var et faktum og det var duket for mer grom suter fiske. Et solid regvær skulle sette en stopper for det. 50mm nedbør på 6 timer gjorde at elva ble grå og kald og fisket var bare en parodi på det vi hadde hatt kvelden før. Noe ble det men til helt andre tider og ikke i nærheten av så intens bett som døgnet før.

Det var enda morgen og det ble litt feiring for egendel. Brått forsvant det en solid skvett cognac på kort tid, det syntes jeg var på sin plass. Utpå dagen var alt bløtt og nøklene til bilen til Jørgen var sporløst borte. Ingen forstod noe som helst, og vi var begge enige i hvordan morgentimene hadde forløpt med lån, og overlevering av nøklene. Hver eneste gress tue ble endevendt samt alle bagger og lommer sjekket! Nøklene var og ble borte. Enden på visa var at Joacim, som jeg hadde lovet karpe-tur om to dager ble engasjert i nøkkel mysteriet. Grei kar som han er fikk vi lurt han til å ta turen om Østeråa med reservenøkkler. Han var ikke så vanskelig å be når han fikk høre om fangstene våre!

Det ble mere foto session av n.rek fisken i sola også…    

Ikke hver dag man drar n.rek på Suter, så jeg måtte bli med i vannet!

Brått var vi tre mann og en reservenøkkel klare til dyst. Jeg var bekymret for å ha ”lurt” Joacim til telemark på det tragiske bettet som fortsatte. Skulle han miste en karpe dag for null-bite i Østeråa ville det bare være kjiipt! Men Joacim viste frem sine flyt takter og satte standaren på ny med 2820g fisk på dårlig bett! Selv bare suset jeg rundt i n.rek rus og ante vel knappt at jeg blanket gjennom natten.

Btw, vi kjørte på med erergi drikke for å holde oss våkne utpå morgen kvisten….

Joacim med ny pers, 2820g, «over-kick» på Urge Intensive her…

Suter eventyret i Østeråa var over og vi takket pent for oss. Joacim satte kusren mot karpe vannet, mens jeg måtte ta turen om Sarp sammen med Jørgen for å hente div utstyr og friske opp kroppen litt. Et par timer sener var jeg på plass med ny guts, nytt vann og nye fisker.

Joacim kjørte hardt og så ikke ut til å ville gi seg med Suter fiske, så ha dro til med en ny fisk fra nytt vann på 2.8kg samme dagen, og som ikke det var nok jallet han til med en PB suter på 2940g på samme økta. En knall bra fangst og to strøkene fisker. Selv mistet jeg et run som kunne tyde på karpe, men hentet det inn igjen med ny pers på karpe senere…., men dette er en annen storry!

Enda en ny PB på Suter for Joacim på pene 2940g, utrolig vakker fisk!

Det vi kan kalle en grei avrunding på en helt grei suter tur

Det hele startet 17. mai da undertegnede valgte å feire 17. mai på den idylliske og innbydende fiskeplassen Tarris. Jeg rigget opp stang nummer en, agnet med reke og kastet ut. Før jeg rakk å sette sammen stang nummer to vipper stanga rundt og det var fast fisk. Det viste seg å være en stam på 2580 gram og 58 cm. Ny pers og dagen er allerede reddet!

Det gikk litt tid før neste fisk, men jeg fikk et par vederbuk på rundt 2 kilo på rappen så det gjorde ikke noe. Jeg hadde kontakt med Eddy underveis, som feiret nasjonaldagen sammen med kone og barn i byen med is, tog, karuseller og det som hører med. Han skulle stikke en liten tur innom før han dro og feiret videre. I mellomtiden rakk jeg å få nok en buk på 2580 gram og 56 cm. Ny pers igjen og samme vekt som stamen! Jeg la fisken i karpesekken og Eddy fikk tatt et par bilder da han stakk innom. Det ble ikke mer fisk denne dagen, men en bra start på sesongen.

 Vederbuk på 2580 gram og nasjonaldagen var fullkommen.

 Eddy stakk innom i dress for sikkerhets skyld!

Jeg hadde ferie uka etterpå og den hadde jeg satt av til å få ferdig båten. Jeg har pusset og malt båten utvendig i vinter og nå sto det innvendige arbeidet igjen pluss montering av frontmontert elmotor med iPilot. Morten hadde selvsagt fri den uka han også så han sa seg villig til å hjelpe til. Vi gikk på med friskt mot og på lørdagen hadde vi lagt strøk nummer en med epoxy. I stedet for å vente på at det tørket, tok vi oss en tur på Tarris.

Vi fisket fra lørdag ettermiddag og igjennom natten uten all verdens fangst, men på søndagen etter 13 timers fiske har jeg fisk på den ene stanga. Vederbuk! Og ikke hvilken som helst vederbuk! Jeg hadde klart å fange “Rumeneren”, fisken som har blitt oppkalt etter to rumenere som hadde fått fisken uka før og som Jørgen og Andreas hadde reddet fra å bli spist i siste liten. Den veide da 3020 gram, men hadde gått ned litt da jeg fikk den. Vi veide fisken til 2980 gram og 56 cm, soleklar ny pers og ny norgesrekord! Vi fisket ca 5 timer til før vi ga oss. Det ble ikke mer fisk denne dagen, men for en dag!

 Ny pers og ny nrek. Kan det bli bedre?

Dagen etter ville Morten ha revansj. Jeg kjørte han ned og der satt Ole Håkon med en journalist fra Jakt og fiske. De skulle lage en artikkel om meite i Østfold. Morten rigget seg til på en plass på oversiden, mens jeg dro hjem etter en hyggelig prat.  Morgenen etter ca 04.30 ble jeg oppringt av en lettere opphisset Morten: “Nå må du komme ned! Karpesekken er full og det biter bra!” Jeg hev på meg fillene og var på plass før 05.00. Jeg rigget opp stengene og fisket 4 timers tid uten så mye som et napp. Typisk det!

Vi pakket ned og tok en titt i karpesekken til Morten. Der lå det 7 vederbuk, alle fra 2 kilo og oppover med et par fisker som skilte seg ut. Vi veide de og de to største var 2540 gram og 56 cm og 2720 gram og 56 cm. Fiskene ble så fotografert og sluppet fri.

 Morten med sin største etter nattens bonanza.

Det skulle ikke ta lengre tid enn samme kveld før vi var på plass. Morten var ganske så sliten siden han ikke hadde fått så mye søvn det siste døgnet. Jeg derimot var våken. Det ble bare en fisk denne dagen. En gammel kjenning og det var nok en gang jeg med mine gullhår som fikk den. Svære ræsshøl , fisken som august i fjor ble veid inn som norgesrekord, hadde bitt på kroken min. Den hadde slanket seg litt siden sist og var nå 2820 gram og 56 cm. Jeg var rimelig målløs etter å ha landet 2 vederbuk over 2,8 på 3 dager og trodde ikke helt at jeg kunne toppe det.

 Svære ræsshøl var glad han ikke fikk smake fingeren denne gangen.

Helgen etter var det jomfrutur med båten på Nedre Glomma gjeddefestival så det ble ikke tid til så mye fisking, men mandagen etter var jeg på plass igjen. Jeg stakk ut rett etter jobben og fikk selskap av Eddy. Det ble et helvetes vær og det regnet så det sprutet, lynet og tordnet så vi satte oss i bilen til Eddy til det hadde gitt seg. Da vi kom ned igjen ble vi møtt av en fontene av bind, tamponger, dasspapir og det som ellers hører med i et kloakkrør.

Slik forblanding får du heldigvis ikke kjøpt, men det er ikke noen tvil om at den virker!

Jeg ventet med å kaste ut til det hadde gitt seg og det tok ca. 5 minutter før den første fisken satt. Det var en buk på rundt 2 kilo. Jeg kastet ut igjen og etter et kvarters tid var det fisk på igjen. Eller var det bunnfast? Det sto i hvert fall helt stille i strømkanten, men jeg syntes jeg kjente sprelling så jeg ventet litt til. Først når fisken begynte å gå oppstrøms skjønte jeg at det her var stor fisk. Jeg fikk omsider landet fisken og i håven kom den, rumeneren. For andre gang på 2 uker hadde jeg klart å lande samme fisken, men denne gangen hadde den spist godt av den naturlige foringen fra østre bydel. Jeg var helt i ekstase og ringte Flemming som skulle komme og kontrollveie fisken. Jeg og Eddy klarte ikke å vente og veide fisken til 3040 gram og 56 cm.

 Ny pers igjen og enda en ny nrek! Det skal ikke være mulig!

Flemming kom etter en times tid med kake og brus for det her skulle feires! Det kunne ikke bli bedre! Med kake og brus i magen og ny norgesrekord i karpesekken var jeg blid og fornøyd.

  Mye vil ha MER…

 Samme fisken som over. Har nok spist kake den her og!

Morten var på plass onsdags kveld og fisket en natt til. Han fikk en bra fisk denne natten som veide 2620 gram og 55 cm. Etter dette kom flommen og vi fikk ikke fisket mer buk for denne gangen, men vannet går ned etter hvert og fiskene er der så jeg er ganske sikker på at det kommer flere fine fisker på land i år. Brått så får Morten revansjen sin og kniper en ny norgesrekord?

I år var det duket for tidenes sørv satsing i sørvens mekka, Skinnerflo. Joacim og Morten startet på onsdag, selv planla jeg å komme dagen etter. Junior hadde også planer men måtte brått jobbe.

Kveldsidyll i skinnerflo

Soloppgang i skinnerflo

Torsdag morgen tikket det inn en melding om et forrykende 1200+ fiske, og jeg var hel tent.Joacim og Morten hadde begge dratt solide sørv perser på henholdsvis 1260g og 1240g. Det var soleklar ny klubbrekord også.

En glad-gutt med 1240g sørv

Første reis med 1260g sørv

Det gode sørv været fortsatte og storsørv ble vippet opp på alle kanter. Morten dro et smykke av en sørv på 1280, og med det ny klubbrekord igjen! Selv slet jeg med å få kilos sørv og etter dag tre byttet jeg plass med Joacim som måtte hjem. Joacim hadde sin jomfrutur til skinner og hadde tauet ikke mindre en fire kiloser, hvorav to over 1200. Med min elendige sørv flyt slo bettet om og nest natt leverte kun en fisk på 1060g og den var det selvfølgelig Morten som fikk.

Strøken sørv på 1280g

Mr. flyt med 1200g sørv

De neste dagene var det meldt regn og skitvær. I mellomtiden hadde jeg blanket i 4 dager i skinner(vi kaller det å blanke når man ikke får kilos sørv). Jeg var der, jeg fisket hardt, men fiskene uteble. Det ville seg bare ikke. Etter en påhengsmotor som streiket, en åre som knakk, to ødelagte quiver tupper, og fire dagers blanking tok jeg hintet og dro hjem. Var redd det neste skulle bli å få en Boing 737 i hue! Makan, men artig at noen fikk bra da.

Uflyt....

Mens alle fisket bra og satte perser fungerte jeg kun som fotograf, det ble mange spreke bilder. Siste dagen kom ”sørv kongen” Ole-Håkon Heier en tur nedom og kjøre et natt pass hvorpå han vippet opp to grom sørv, den ene av disse var ny N.rek på vanvittige 1420g. Jeg fikk ”æren” av å fotografere denne fisken også, og Morten fikk prøvd den offisielle n.rek vekta si

N.rek fisken til Ole-Håkon

Fiskeørna i på matauk

Godt at andre i klubben leverer når man selv svikter totalt. Lista for stor sørv i klubben ble som følger:

Joacim; 1160g, 1180g, 1200g, og 1260g.

Morten; 1060g, 1240g og 1280g

Flemming: 0

Knall bra fiske av gutta, grattis igjen med kanon fiske, dette skal bli vrient å slå vet jeg.

Grtattis til Ole-Håkon  med norgesrekorden. Godt å ha den tilbakei Østfold!

En vakker dag i mars i år slo det full klaff på abbor-isen. 09:15 runnet første fisk for dagen under ismeite etter abbor. Det gikk tungt og seigt, men med noen hissige utras omtrent som en gjedde. Etter to tre utras ser jeg noe stort komme opp mot hullet, definitivt ikke gjedde. Et moderat abborhode, men det som kommer opp i dagens lys var alt annet en moderat. Fisken var så feit og rund som bare en abbor kan bli. Det er i alle fall det drøyeste jeg har sett. Lettere sjokkskadet og sittende med abboren i fanget forstod jeg med en gang at dette var min største abbor noen sinne.

Etter å ha stasjonert fisken i en bøtte med vann, løpt rundt meg selv 17 ganger og rigget kamera og det som skulle til, måtte jeg veie fisken før foto. Jeg har en 15-liter plast ”Ocean bag” som ble brukt som avkrokingsmatte. Denne abboren så ut til å fylle hele ”matta”. Det var nesten et uvirkelig syn og se denne enorme abboren ligge der på matta, feit som en julegris. Her snakker vi seriøse rognposer og en like drøy rygg. Etter å ha funnet frem veie posen kunne jeg konstatere at vekta med 5g inndeling som går til 5kg var helt ute av takt og tone. Den viste bare forskjellige vekter med store avvik og noen helt usannsynlige tall. Fisken gikk tilbake i bøtta, og jeg hentet frem vekta med 20g inndeling og startet veieprosessen på ny. Den viste gode tall, den viste gull! Greit, da hadde jeg en pekepinn.

Fisken fikk et opphold i bøtta igjen før jeg fikk fyrt av noen bilder i abbor-rus. Etter bilder kontrollveide jeg fisken igjen og målte den. Meterstokken viste 50cm og vekten viste det samme, den blinket inn på 2.3kg tre ganger. For ordensskyld trakk jeg fra 20g på plastposen, så den reelle vekten er 2280g. ”Fin perfect” og strøken fisk.

Trolig mitt livs beste abbor. Det høythengende målet og den magiske 2kg grensen er nådd, og det med god margin. 10-15års abbor satsing er på en måte over, det å ikke ha målet hengende der kjennes noe merkelig ut. Samtidig er dette intet annet enn vanvittig moro og en strålande opplevelse. Kan jo nevnes at dette er den største abboren tatt på sprtslig vis i norge på over 21 år!

Så det spørsmålet som dukker opp, hva nå? Abborfisket stopper ikke av den grunn. Det blir neppe noen ny abbor pers med det første, men jeg jakter videre i håp om å se slike monster abbor igjen. Mye som er uprøvd….